Vel, sesongen er rundet av med et kraftig, svensk punktum et sted i Östra Götaland. Linköping-turen ble akkurat så dritbra som vi hadde forventet. Bulldogs-redaksjonen er, som alle andre store redaksjoner, opptatt med 22. juli-saken, men har satt av tid til en liten oppsummering av turen.
Først og fremst vil vi takke Daniel og Mighty Ravens for gjestfrihet i verdensklasse. Det er jo bare å møte opp. Resten er spikra og vi er alltid veldig fornøyde. Fornøyde med alt bortsett fra at vi aldri klarer å yppe oss på isen. Til tross for at vi fikk låne brukbare Johan Åkerman og Daniel, viste det seg nok en gang at vi ble et par nummer for små.
Moro var det uansett. Apropos moro: Rundt lunsjtider fredag mottok Bulldogs’ überredaktør en telefon fra veteranen Jørgen Darre:
«Jeg blir ikke med til Sverige. Kneet mitt er hovent. Kan ikke reise helt til Linköping bare for å ha det moro.»
Dette skapte et rabalder uten like i spillergruppen da den var samlet etter 50 mil i bil. Hva var en passende straff? Ideene var mange, og konklusjonen ble, til Jørgens store frustrasjon, at ingen skulle lekke resultatet fra lørdagens kamp.
Dette viste seg å være mer enn nok for østfoldingen som ringte samtlige spillere og sendte rundt 25 sms i ren desperasjon. Men noen hadde flatt batteri på telefonen, andre husket ikke om det ble seier eller tap. Etter tre døgn tikket denne sms-en til Akers hovedkvarter på Bjølsen.
«Dere er noen forbanna kukhuer som ikke sier resultatet.»
Sitatet vil trolig gå inn i Bulldogs-historien i likhet med en del annet som skjedde i løpet av to snaue døgn i nabolandet. Her er et lite utdrag:
* Bergenser-Bendik trodde han skulle til Syden og møtte opp i shorts og solbriller. Problemet var bare at det var tre grader og regn i Linköping. «Ka i hælvætæ!?»
* Joakims frekke melding til leiesoldat Åkerman 20 sekunder ut i 1. periode da den tidligere landslagsspilleren gikk og satt seg etter det første byttet: «Fy faen, Johan, det der tror jeg er de beste 20 sekundene du noen gang har spilt.»
* Da Bendik (ja, han igjen), kun ikledd skinnjakke, poserte i garderoben etter kampen. Synet var nok til å sette Jäger’n i halsen.
* Meldinga fra alltid hyperaktive Johan Gille da han traff keeper-Erik: «Jøss, er du fortsatt i live?»
* Remis danseoppvisning nede på Harrys. Det var dessverre det siste han gjorde før han måtte ta kvelden. Da han våknet søndag morgen hadde han fått en ny romkamerat. Grunnen til dette vurderes som altfor sterkt til å publisere.
Det er forskjellige grunner til at ikke alt er memorert. Det viktigste er uansett at vi hadde en jævlig bra tur med en jævlig bra gjeng.
Og det er mer der det kommer fra. Neste helg blir vi enda flere når Sverige og Norge møtes i hockey-VM. Dette er på en måte den offisielle sesongavslutningen, så det er viktig at folk ikke finner på noe annet da vi igjen samles der kranene åpnes.
TALAS!