Aker Bulldogs feiret sølvet på den fasjonable restauranten O`Learys i Oslos finansstrøk fredag kveld.

 

 

Som ventet ble dette en rolig aften der spillerne diskuterte sesongens opp- og nedturer samt Aune Sand og døde besteforeldre.

 

Stemningen var upåklagelig, praten gikk lett og isbitene haglet mellom bordene mens noen lagde apelyder og slo seg i hodet.

 

Bulldogs-redaksjonen var selvsagt til stede og foreviget sølvfesten.

 

Moroa varte ut i de sene nattetimer. Noen gikk hjem tidlig, andre burde gått hjem da festen skulle fortsette på rikmannsklubben «Sosialen».

 

– Hæ, kommer jeg ikke inn?! Du veit ikke hva du driver med, din dørvaktløk! Jeg kjører hybridbil. Bidrar, hvis du skjønner. Jeg er en lagspiller og tar ansvar. På bana og for miljøet. Også nekter du meg å komme inn?! MORA DI! FORP*&%$#!

 

Selv en hedermann kan miste fotfestet etter et par-tre pils. For det ble stopp i døra da de fleste entret VIP-rommet på byens in-sted.

 

I stedet endte miljøaktivisten opp på et sted han aldri hadde vært tidligere. I hvert fall ikke som han husker.

 

– Det var jævlig fett. Vi snakka om intimbarbering og sånt hele kvelden. Også husker jeg ikke så mye mer egentlig. Uansett: Jeg ville ikke ha vært kvelden foruten. Våkna riktignok med verdens trangeste hjelm, uten penger, telefon og belte, men Jesus, det var litt av en fest.

 

Tidligere på kvelden ble samtlige punkter på planen for sesongen 12/13 klubbet. Jose stakk av med prisen for «Årets niceguy», toppscorer Mikael fikk plastpokal og Remi fikk grønn stringtruse. 20 mann rakk hånda i været da det ble foreslått sommertrening på Bislett, tre av disse er ventet å møte opp.

 

Det gjenstår seks istreninger i Holmen ishall. Og det er muligheter for å slenge seg med, selv om man ikke har betalt. For hundre kroner får du en drøy time med juling og kjeft.

Sorry, bulldogs. Treningene i Holmen Ishall er ikke i regi av Aker og er forbeholdt de som var med i fjor samt en haug andre middelhavsfarere. Vi får håpe oppmann og lagleder er ferdig innflyttet og uthvilt til neste år, slik at det blir booket egen tid for oss i en sommeråpen ishall (red.anm.)

 

 

 

 

Vel, sesongen er rundet av med et kraftig, svensk punktum et sted i Östra Götaland. Linköping-turen ble akkurat så dritbra som vi hadde forventet. Bulldogs-redaksjonen er, som alle andre store redaksjoner, opptatt med 22. juli-saken, men har satt av tid til en liten oppsummering av turen.

 

Først og fremst vil vi takke Daniel og Mighty Ravens for gjestfrihet i verdensklasse. Det er jo bare å møte opp. Resten er spikra og vi er alltid veldig fornøyde. Fornøyde med alt bortsett fra at vi aldri klarer å yppe oss på isen. Til tross for at vi fikk låne brukbare Johan Åkerman og Daniel, viste det seg nok en gang at vi ble et par nummer for små.

 

Moro var det uansett. Apropos moro: Rundt lunsjtider fredag mottok Bulldogs’ überredaktør en telefon fra veteranen Jørgen Darre:

 

«Jeg blir ikke med til Sverige. Kneet mitt er hovent. Kan ikke reise helt til Linköping bare for å ha det moro.»

 

Dette skapte et rabalder uten like i spillergruppen da den var samlet etter 50 mil i bil. Hva var en passende straff? Ideene var mange, og konklusjonen ble, til Jørgens store frustrasjon, at ingen skulle lekke resultatet fra lørdagens kamp.

 

Dette viste seg å være mer enn nok for østfoldingen som ringte samtlige spillere og sendte rundt 25 sms i ren desperasjon. Men noen hadde flatt batteri på telefonen, andre husket ikke om det ble seier eller tap. Etter tre døgn tikket denne sms-en til Akers hovedkvarter på Bjølsen.

 

«Dere er noen forbanna kukhuer som ikke sier resultatet.»

 

Sitatet vil trolig gå inn i Bulldogs-historien i likhet med en del annet som skjedde i løpet av to snaue døgn i nabolandet. Her er et lite utdrag:

 

* Bergenser-Bendik trodde han skulle til Syden og møtte opp i shorts og solbriller. Problemet var bare at det var tre grader og regn i Linköping. «Ka i hælvætæ!?»

 

* Joakims frekke melding til leiesoldat Åkerman 20 sekunder ut i 1. periode da den tidligere landslagsspilleren gikk og satt seg etter det første byttet: «Fy faen, Johan, det der tror jeg er de beste 20 sekundene du noen gang har spilt.»

 

* Da Bendik (ja, han igjen), kun ikledd skinnjakke, poserte i garderoben etter kampen. Synet var nok til å sette Jäger’n i halsen.

 

* Meldinga fra alltid hyperaktive Johan Gille da han traff keeper-Erik: «Jøss, er du fortsatt i live?»

 

* Remis danseoppvisning nede på Harrys. Det var dessverre det siste han gjorde før han måtte ta kvelden. Da han våknet søndag morgen hadde han fått en ny romkamerat. Grunnen til dette vurderes som altfor sterkt til å publisere.

 

Det er forskjellige grunner til at ikke alt er memorert. Det viktigste er uansett at vi hadde en jævlig bra tur med en jævlig bra gjeng.

 

Og det er mer der det kommer fra. Neste helg blir vi enda flere når Sverige og Norge møtes i hockey-VM. Dette er på en måte den offisielle sesongavslutningen, så det er viktig at folk ikke finner på noe annet da vi igjen samles der kranene åpnes.

TALAS!

Folkens, det nærmer seg avreise til Øst-Europa. Bussplanene ble begravd av manglende entusiasme, så nå er det opp til dem som har bil å sørge for at vi kommer oss til snusens hjemland.

 

Kung Carl Gustaf håper dem som har tilgang til en relativt romslig bil kan engasjere seg på vår alltid oppdaterte Facebook-side. Det gjelder også dem som har lyst til å sitte på. Mange ses sikkert i Holmen ishall rundt midnatt onsdag også.

 

Gi lyd fra deg på Fjesboka, så gjør vi et forsøk på å få Bulldogs-kabalen til å gå opp. Da de aller fleste av oss er overvektige, vil det trolig ikke være plass til flere enn tre pluss bagger spekket med godlukt i hver bil.

 

Talas.